Info om Kennel Håkøya
Mitt navn er Ole Klingan, er 41 år gammel, bor i Tromsø og jeg er innehaver av Kennel Håkøya. Min store lidenskap er jakthunder og da spesielt Irsk Setter som jeg er oppdretter av. Stammor for mitt oppdrett er Skillevollens Frida som i 1995 ble kjøpt fra Hans Sjåmo i Mo i Rana .Fridas foreldre er NSJCH Skillevollens Essie og US O`Chico. I Mars 1999 ble hun parret med Vieksas Nasti  til Trond Østgård og dermed var Kennel Håkøya en realitet. I Mai samme år ble ni nye verdensborgere født. Fire tisper og fem hanner. Av disse beholdt jeg en tispe selv og hun fikk navnet Aggi. Aggi viste tidlig interesse for fugl og allerede helga hun fylte 10 mnd ble hun premiert begge dager med 2.UK. Senere har også tre av hennes søsken blitt premiert ( se resultater ).  Formålet med mitt oppdrett er å få frem sunne, friske og lettdresserte hunder med stor jaktlyst og "jaktvett" til jegere og jaktprøvedeltakere. Høsten 2006 ble autorisasjonsprøven på Konsvold bestått og jeg er dermed utdannet jaktprøvedommer.
I tillegg til å delta på jaktprøver jakter jeg mye med hundene mine, naturlig nok mest om høsten men det blir en og annen tur på vinteren også selv om det da trenes for det meste, ikke bare jaktrelatert trening men også mye snørekjøring. Hundene elsker dette samtidig som det er en kjempefin form for kondisjonstrening. Hundene er også dyktige til å trekke pulk, noe som er ideelt når man har med mye utstyr. Om sommeren fisker jeg en god del både i elv og fjellvann og da bruker jeg hundene til å bære kløv, det er fin trening det også, og hundene liker  å arbeide, det er ikke for ingenting at Irsksetteren blir kalt for den allsidige fuglehund.
Meg og mine jenter.

Litt historikk rundt hundene bak Kennel Håkøya`s blodslinjer.

Av: Jan Arild Kingswick

 

Forfedrene til stamhundene i Kennel Håkøya stammer fra flere forskjellige land. Her finnes en sterk linje som kan spores tilbake til det gamle norske "Grønnsjøblodet", videre er det i begge tispene en sterk linjeføring fra Moanruad-kennelen til John Nash i Irland. Som siste sterke linje bakover finner vi avkom etter den mestvinnende Irsksetter på Amerikanske prøver, FTCH Abra. Summen av dette blodet har bragt irsksetteren frem blandt de klart ledende fuglehundraser i Norge. Rasen hevder seg nå i toppen på alle store løp, og bredden er stor. Felles for alle våre topphunder, er at de alle har et sterkt fundament i en eller flere av disse blodslinjene.

 

Litt om hundene bak Skillevollens Frida:

 

Far:                 "US" O-Chico

O-Chico kom fra en sterk kombinasjon hvor også kullbroren Othello gjorde det bra på prøver. Ulf Bråthen er en kar som har uvanlig godt lag med fuglehunder. O-Chico var hans første hund, og han fikk fort flere 1.UK og satte kronen på verket som unghund da han vant Rjukan Grand Prix. Han fikk også fort 1.AK, og var en fryktet konkurrent i VK. Totalt endte han med 6 x 1.VK hvorav flere med CK, samt en rekke andre VK-plasseringer. Som avlshund har han hatt stor betydning, og han er far til en lang rekke topp premierte Irsksettere, bla. Derby og Høyfjellspokalvinner Tydalens Fauna, NJCH Tydalens David og Drake, samt selvfølgelig SM-vinner Skillevollens Funny..

 

Mor:               NSJCH Skillevollens Essie

Essie var avlstispe hos Hans Sjåmo med Kennel Skillevollen. Hans har vært i toppen med sine hunder siden han fikk Essies mor Moanruad Asmena fra Irland. Han parret Asmena med "US" Brown Rocky som var den tids klart beste Irsksetter hannhund på jaktprøver, og beholdt selv Essie. Hun fikk fort vist frem sitt talent og fikk 1.UK på jaktprøve. Senere fikk hun 3x1.AK. I VK hevdet hun seg i toppen, og blandt hennes 25 jaktprøvepremieringer finner vi  bla. 8 x 1.VK og 2.VK Finale i SM med Res.Cacit der hun hadde 7 fuglarbeid men ble ikke vinner på grunn av 1 fallapport, noe som ifølge Svenske Jaktprøveregler ikke var riktig. Som avslutning på et langt liv oppnådde Essie 1.VK Semifinale i NM-Vinter med 2 fuglarbeid. På partiet var det 8 hunder med fuglarbeid, Essie var da 10 1/2 år gammel. Essie ble også kåret til årets høyfjellshund i Norsk Irsksetterklubb i 1994. Som mor til Frida og Funny har hun også bevist sine kvaliteter som avlstispe.

 

Farfar:            NJCH "US" Hokus Pokus

Martin Vivås kom frem på jaktprøveareanen gjennom Hokus. Hunden fikk stor oppmerksomhet med sitt enorme format og sine viltfinneregenskaper. Han fikk flere 1.UK, og senere 1.AK på både skog og høyfjell. I vinnerklassene var han fryktet, og fikk flere 1.VK. Hokus ble jaktchampion i 1993 da han fikk 1.VK finale på Filefjell med Cacit. Han er en av våre mest brukte hannhunder i avl med sine 120 avkom.

 

Farmor:             "US" Aya    

Aya var fra Elins "første" generasjon med halvamerikanere. Kombinasjonen med Abra sønnen San Zett Yankee Dream og Angledals Aida var nok også den beste av disse, da det kom topphunder på rekke og rad etterhvert som Elin gjentok kombinasjonen. Aya beviste sine kvaliteter med UK premieringer og med 1.AK og 1.VK på prøve. Som avlstispe ga hun bla. O-Chico, Only og Othello. Av berømte søsken kan nevnes "US" Brown Rocky, "US" Bitos Fax, "US" Fantomet og "US" Axie.

 

Morfar:            "US" Brown Rocky

Rocky satte Irsksetteren i Finnmark på kartet allerede som unghund da han fikk to 1.UK på høstprøvene i 1986. Senere på høsten brakk han lårhalsen under ei ulykke på jakt, og Eirik fryktet for hundens videre liv som jakthund. Han ble imidlertid bra igjen, og dominerte i VK på slutten av åtti tallet og begynnelsen av nittitallet. Brown Rocky ble årets Irsksetter 3 år på rad, og er blandt tidenes beste Irsksettere på våre jaktprøver.

 

 

 

Mormor:            Moanruad Asmena

Dette var importen som startet Hans Sjåmo,s suksess på jaktprøver. Hunden ble født hos John Nash i Irland i 1980, og ble solgt til Hans som unghund. Hun ble ikke premiert i UK, men fikk senere en rekke premier, og ble en fryktet og god VK-hund med mange topp premier. Hun ble to ganger kåret til Årets Høyfjellshund i Norsk Irsksetterklubb, og fikk totalt 28 premieringer på jaktprøve. I 1988 ble hun premiert alle dager under vinter NM, og endte til slutt som nr. 4 i finalen. Asmena ble kåret til beste Irsksetter i Nord Norge i 1985-86-87og 88 og var årets høyfjellshund i Norsk Irsksetterklubb i 1987 og 1988.

 

Spredte glimt lenger tilbake:

I linjene bak O-Chico ser man at Hokus Pokus er et resultat av en kombinasjon mellom USA importen Cincamilia og den svenske Lisands Purdey som igjen var etter norske blodslinjer. Det samme er mor Aya. Hun er etter en halvbror av Cincamilia, Yankee Dream og den svenske tispen Angledals Aida. Bak Aida ligger den Norske dobbeltchampion Nimbus og den Svenske topphunden Janås Estelle som igjen var etter Irskimporten Crosse Elm. Crosse Elm vant Europacupen i 1965, og var av rent Moanruad blod, det samme som Asmena. Bak Purdey finner vi den Norske tispen Steinfossens Ginny, som var etter Chif og Irmuns Gaysa 2. Hunder fra denne kombinasjonen har satt sterke spor av seg i mange blodslinjer, og ligger bak bla. Steinfossen, Narefjell, Tydalen og Skårgangen. Lisands Nano var også halvt Norsk, da moren var fra Steinfossen og en eldre søster av Ginny. Ser man derfor fem generasjoner tilbake, ender man da opp med at det er tre dominerende retninger innenfor Irsksetter som har gitt det beste vi har idag, og det er avkom etter Amerikaneren Abra, avkom fra Moanruadkennelen og avkom fra de gamle Norske linjer hovedsakelig i kombinasjonene Chief-Irmuns Gaysa II og Skårgangens Atos – Steinfossens Donna. I blodslinjene til Kennel Håkøya finnes alle disse linjene, men med hovedvekt på Moanruad og Abrablod i Skillevollens Frida. I hennes datter Håkøyas Aggi har Ole fått inn mere gamle norske blodslinjer, samtidig som han får forsterket det Irske innslaget via Moanruad Sapphire.

 

 

 Historikken bak Aggi kommer etterhvert.