Fiskesiden
Fluefiske er min andre store lidenskap. Har i alle år fisket etter ørret og røye men etter at jeg ble invitert med på laksefiske i Finnmark sommeren 2000 av mine venner Arthur og John Erik vil jeg nok tilbringe atskillige timer i elva. Min debut som laksefisker går nok ikke inn i historien som noen trussel mot laksebestanden men du verden så spennende.   I tillegg til å debutere som laksefisker fikk jeg også prøvd en skikkelig morsom måte å fiske på, nemlig fra bellyboat. Dette er skikkelig gøy. Er du heldig og får fisk fra kiloet eller større kan du risikere at fisken tar deg med på en liten "kjøretur". Her i Troms er det nok av fiskevann slik at vi får muligheten til å dyrke hobbyene våre og det er ikke sjelden at vi drar på fisketurer etter arbeidstid. Som kjent er det jo lyst hele døgnet her nord på sommeren.
I år som i fjor ble sommerens store fisketur lagt til et "hemmelig" sted i Finnmark. Den store forskjellen fra i fjor var at i år var Lars Tore med og at det ble det tatt mye laks. Det startet ikke så lovende, lite vann også i år gjorde oss veldig skeptiske og det ble ikke fisk det første døgnet. Dagen etter var vi tilbake i elva og for en dag. Vi fikk fisk alle tre og det i en kulp som min gode venn Arthur viste oss. Til venstre ses tre "gla lakser" etter noen timer i elva.
Det ble som sagt tatt en god del fisk og det var litt merkelig at vi fikk være helt alene i Go-kulpen til tross for mye folk. Til høyre ses innehaveren av denne hjemmesiden der jeg kjører min hittil største laks.
De som er lokalkjent vil kanskje se på bildet hvor vi er men det tar jeg sjansen på. Til venstre ses ihvertfall en meget fornøyd Ole med sin til nå største laks tatt på selvbundet flue. Fisken var forøvrig på 6 kilo.
Det ble tatt laks og det ble tatt sjø-ørret.Til høyre har Lars Tore fått en sjø-ørret på 1,5 kilo.
Den av oss som fikk flest fisker var Kent Ole, her med et lurt smil og laks nummer fire, alle tatt på egenkomponert flue. (Kentflua).
På isfiske i Indre Troms
I flere år har vi pratet om å ta en tur til indre Troms på vinteren for å fiske på isen, det har blitt med praten hvert eneste år . så vi bestemte oss en gang for alle at i påsken skulle vi endelig pakke i pulkene og slite oss innover. Det var ikke meldt det beste været på kysten men at det skulle bli noe bedre for indre strøk, noe som til de grader skulle slå til. Da vi startet fra bilene, Kent, Frode og jeg var det strålende solskinn og 3-4 varmegrader så vi fulgte isen på elva innover Dividalen. Veldig godt føre og hundene i dobbeltdrag foran pulken gjorde at det gikk unna med rekordfart. Utover dagen kom vi etter hvert innover Anjavassdalen, et kjent område for de som liker å fiske både sommer og vinter, det er forøvrig også et nydelig terreng for oss som jakter med hund. Innover dalen bar det med pulk og hund  og  vi fikk oss en meget hyggelig overraskelse på vår tur innover, det var utrolig mange rype-par som holdt til langs elva og det ble ikke bare å holde hundene på rett kurs, jeg hadde forøvrig flere fuglarbeid mens hundene sto i pulkdraget. Går klekkinga bra kan det bli et meget godt rype-år på indre strøk. Utover ettermiddagen nådde vi målet vårt Vouma, et kjent navn for mange isfiskere og merkelig nok var vi helt alene i dette fantastiske område, vi fikk slått leir og gitt hundene mat, de var forøvrig totalt utslitt etter den lange turen og tok kvelden med en gang så det var bare for oss å komme i gang med pilkinga. Det er utrolig spennende å fiske i et vann der du vet at fisken er opp mot 5 kg. Den første fisken lot imidlertid vente på seg og vi fikk ikke fisk den første dagen. Vi gikk derfor på igjen med nytt mot tidlig neste dag og det drøyde ikke lenge før den første røya lå på isen, et meget flott eksemplar på ca 1.5 kg. og det ble ikke den siste vi drog opp av vannet. Det varme været gjorde etter hvert isen bløt og det ble vanskelig å bevege seg utpå og da vi 3 dager senere pakket sammen og satte kursen hjemover var alle elvene i full flom og vi kan med rette si at våren kom over natta, turen ned ble derfor meeget strabasiøs og vi brukte dobbelt så lang tid ned som vi hadde brukt oppover. Dessuten var det fritt for snø den siste biten til bilene så både ski og pulk fikk gjennomgå på sti og grus.  Etter noen meget  fine dager på Vouma sitter minnet om storfisken  ennå i bakhodet så slitet på hjemturen var snart glemt. Vi kommer helt sikkert tilbake engang, kanskje allerede til sommeren men da med fluestang.
 
 
Som tidligere nevnt satt det mye ryper langs Anjavasselva så det var ikke helt enkelt å holde hundene på rett kurs.
Her har både Frida (fremst) og Aggi stand i pulkdraget.
Hundene er til uvurderlig hjelp når man skal langt inn på fjellet, spesielt når oppakningen blir stor.
Nydelige dager ved Vouma, stemningsbilde tatt ut fra teltåpningen klokken 23 påskeaften, temperaturen ligger på 4 varmegrader, kan det bli bedre?
Til venstre ses en solbrent innehaver med to av de fineste røyene vi fikk på turen, den største på ca 1,5 kg, gjett om de smakte godt med rømmesaus til, er det rart vi har lyst å komme tilbake?
Dette kan gi vann i munnen, bildet er ikke manipulert, fisken er så rødi kjøttet som bildet viser, det tyder på at fisken har nok og riktig næring i vannet.
Anjavassdalen er ikke bare kjent for å være et eldorado for ivrige fiskere men den er  fantastisk for oss som jakter med hund. Her er et lite innblikk i hvordan det ser ut.